22 mars tirsdag

Tirsdag,

og jammen "skein han han ikkje a" ett øyeblikk. 

Men det tar litt tid å tørke ut,

så det blir nok ikke grunnarbeid i dag heller.

Men Anderson drilling fortsetter sine tester.

I gjørmehavet.

Adkomsten til grunnarbeiderne.

Testapperatet er nå flyttet over til neste betongpæl.

I dag er det vernerunde.

Sikkerhetssæle skal være på når det røde linja krysses,

selv om der er rekkverk.

I tillegg stoppet denne ungen mannen meg,

og gav meg informasjon om at det ikke

var tillatt å krysse den røde linjen.

Veldig bra !

1 april, som er neste uke, skal alt elektrisk utstyr vært kontrollert,

og det skal merkes med grønn teip når så er utført.

Her har de vært ute i god tid med kontrollen.

Stiger på byggeplassen festes med kjetting så de ikke skal bli stjelt.

Så var det disse bordene da, 

som jeg ser som veldig praktiske å ha.

Hvert fag har tydeligvis sin egen variant.

Felles for alle er at de har hjul,

og lett kan flyttes på.

Og at de har en stor plate til å legge tegningene på.

Og rom under, for å oppbevare

mer eller mindre viktige ting og tang.

Bokser i vegger monteres.

Står ganske tett disse stenderne.

 Dørrammene er plassert i sine respektive rom,

men disse vil ikke bli monter med en gang,

da det er ugunstig at liften skal gjennom døra.

Det kan ikke monteres fester i plateskjøt i tak,

da må disse skinnene benyttes.

Etter arbeidstid

 vendes Fordnesen mot Campbell.

Det tar ca 15 å kjøre til hotellet.

Og Becky, ja hun bruker jeg ikke lenger til og fra jobb,

til og fra trening, eller til og fra kjøpesenteret.

Hun får hvile seg nå,  kommer nok til sin rett igjen, når vi skal

ut på tur, hele familien.

Bestemmer meg for tyrkisk mat i dag,

og går på Cafe Artemis, som ligger i mitt nabolag.

Og jammen var det folksomt,

noe jeg også kommenterer til kelneren.

Da han svarer med "mynt" , at alt dessverre er

reservert, så jeg må finne meg et annet sted å spise, og ler...

ja, da bestemmer jeg meg for dette stedet.

Ikke akkurat like godt brød som på Fellini,

men godt var det.

Ulike varianter av kebabkjøtt, og kofte (tyrkisk kjøttkake).

Ingen stor kulenarisk opplevelse,  men det stilner vertfall

sulten, og det var jo hensikten da.

Går til Stabucks som ligger vegg i vegg,  og klarte å

motstå disse fine kakene.

 I forlengelsen av Starbucks ligger en bokhandler,

og jeg bestemmer meg for å teste ut om de har norske

forfattere her (Jo Nesbø).

Og der står ei bok,  noe bortgjemt.

Sånn, mye bedre.

Kart over Sverige har de,  men Norge , nei.

Nærmeste er felleskart over Skandinavia.

Det ble en rolig tirdag, TV titting og lesing i boka

til Ole Lukkøye meldte sin ankomst i halv 10 tia.