15 april Min siste arbeidsdag i USA

En av mine oppgaver under oppholdet har,
har vært og tatt med nyankomne ned til
sikkerhetskontrollen på sykehuset,
og sørge for at de får adgangskort/skilt.
Da blir de plassert i denne stolen,
og smiler pent etter beste evne.

Så lager sikkerhetspersonellet
ved sykehuset skilt til dem.
Denne mannen nektet og si hadet til meg i dag,
han ville kun si "på gjensyn",  og håpet jeg ville
komme tilbake, he he..


Fikk gave fra Tina,
Sharks t-skjorte.
Passer meg veldig fint det,  tusen takk snille Tina.


Så har vi fredagens sikkerhetsmøte,
og jeg benytter anledningen til å ta bilder
av mine mer eller mindre samarbeidsvillige kollegaer,
her Greg.


Adrian.


Robert,
som syns sikkerhetsmøter er noe av det morsomste han vet...



Tina og Evan.


Jeremy.


Derek.


Arbeidsområdet er så og si ryddet,
og skrivepulten er tømt.


Og jammen fikk jeg ikke et relativt normalt bilde av Greg til slutt.


De har ordnet til avskjedsfest og bursdagsfest for Ron
i møtebrakka.
Og min favoritt blir servert,
orange chicken...
Med Ron sitt kakevalg, gulrotkake, til dessert  !


Gave får jeg også,
og det er ikke noe å si på innpakningen.
Her er Mike.


Et ferdig innrammet tegning av Golden Gate Bridge!
Fantastisk,  jeg blir bare så kjempeglad at jeg finner ikke ord..
Og bedre skal det bli,  de skal sende det til meg i Norge,
så jeg ikke skal tenke på at jeg må drasse det med meg på flyet !
Man kan vel ikke få bedre kollegaer ?


Vi avslutter med at vi tar gruppebilde,
tror jeg har fått alle med,
et kjempegjeng jeg har trivdes så godt sammen med.



Så et med mine kjæreste også,
OG den flotte gaven selvfølgelig..


Da takker jeg for meg.
Et eventyr med Skanska i USA er over,
og det er blitt et minne jeg skal ta med meg videre.
Alltid litt vemodig når noe fint avsluttes,
men jeg har et håp om å komme tilbake hit en dag,
og man vet jo aldri...

Nå er det påskeferie med mine kjæreste,
10 dagers rundreise i California,
kunne vel ikke fått en bedre måte å
avlutte mitt USA opphold på :-)







14 april En gledens dag :-)

Dagen i dag starter med en GSSD,
 ( global safety stand down)  en global stopp i arbeidet øyeblikk.
Om det skulle være en dødsulykke på ett eller annet
Skanska anlegg en eller annen plass i verden,
har alle Skanska sine byggeplasser gjennomgang av det som skjedde,
samt 1 minutt stillhet i respekt for den som har gått bort.
Dette skjer på samme dag i hele verden.




For i dag er selve dagen,
jeg kjører til flyplassen for å hente mine kjæreste.

Jeg forlater min trofaste følgesvenn,
Forden.


Og vandrer rundt på flyplassen og venter,
og venter..
Plutselig ser jeg Oslo ?


Stavanger og Bergen ?
Hvor er Bodø ?
Det fant jeg av en eller annen grunn ikke....


Hele gulvet var jo full av disse platene.



Mange fok som venter på sine fra samme flyet.
Noen med blomster og ballonger..


4:26,  da landet flyet...
Kjenner at jeg gleder meg i hver eneste fiber i kroppen,
det er neste så sipingen tar meg.


 
I hele 80 smertefulle minutter sto jeg og så på skjermen,
men de ble fort glemt da de endelig kom.
Ubeskrivelig godt å se dem igjen !


 
Første stoppested,
en plass de kan få orange chicken og hamburger fra
McDonalds.


Tidsforskjellen merkes,
så det er bare å komme seg til å hotellet.
3 måneder har gått fort,
men det er når jeg ser dem at jeg virkelig kjenner
hvor mye jeg har savnet dem.

Lykke !!

13 april onsdag


Det nærmer seg slutten på mitt arbeidsopphold,
og nå er vi omtrent 80 personer på byggeplassen.


Og trening har vi hver morgen, alle som en.



 I dag har jeg også tatt bilder av en del av
de som har blitt plaget med mine
mer eller mindre intelligente spørsmål,
og alltid har tatt det med et smil

Snekker


Greg er nettopp begynt hos Skanska,
og han tror jeg må være den største mannen jeg noensinne
har møtt. Og også en av de triveligste !


 
Her er jeg og Trent,  han er arbeidsleder for
rørleggerfirmaet.



Dagene går med til å pakke, og kaste eller gi bort til Tina.
Blomsten jeg fikk av Kirsti er nå ankommet resepsjonen,
kopper og kar jeg har kjøpt har Tina overtatt.

Jeg er nå veldig klar for å dra til San Francisco i morgen
og treffe igjen mine kjæreste.
Nesten som jeg ikke tror det er sant,
om 24 timer er Finn, Frida og Sivert sammen med meg.
Skal bare bli helt fantastisk,
har aldri savnet de så mye i hele mitt liv,
som jeg har gjort i dag når det er så nært...

11 april Los Gatos

Min siste uke er igang,
bl a med sikkerhetsmøte i møtebrakka.
Hvor veggene er dekorert med tegninger,
store tegninger
veldig greit å ha under diskusjoner.


 

Finvær, og grunnarbeidet pågår.


Trappa ned fra anleggsområdet er ferdig,
og første trinnet opp er malt med synlig malig,

  

Og selvfølgelig på siste trinnet ned.


 

Etter arbeidstid i dag,  bestemmer jeg meg for
at jeg skal spise middag i en bydel
jeg har til gode å besøke;
Los Gatos.


 
Jeg parkerer og slentrer litt rundt,
for å se om jeg finner et egnet spisested.
I en sidegate, var det kun jeg og et ekorn som var på vandring.


Et flott hus under ombygging.

Godteributikk,  hmmm......


Smågodt i alle varianter,
og jeg kjøpte ingenting !
Kanskje desserten kan kjøpes her..


På tur tilbake til bilen,
ser jeg denne butikken ,
og må jo bare gå inn å se.
En butikk for små jenter som vil være prinsesser !


Her kan de bli sminket og dullet med
etter alle kunstens regler..


Sikkert artig for småjenter,
man å ha en butikk som kun driver med dette ?
Er kanskje kun i dette landet det lar seg gjøre.

Skulle ønske vi hadde dette i Norge,
denne butikken blir jeg å savne....


Xanadu, back to the 80's

Så hva skal man nå finne på ?
Bestemmer meg for å dra til the retro dome,
og gå tilbake til 80 tallet.

Dette må jo være noe for meg.

I hallen hadde de en utstilling av ulike magasiner
fra 80 tallet.



mange kjente fjes, og kjente historier..




Selve forstillingen varte i 90 minutter,
(og om en trekker fra de minuttene jeg levde i skam,
på grunn av at mannen foran meg fikk hele min popcornboks
tømt i nakken, og hele gulvet ble fylt med popcorn)
var det en morsom opplevelse.
De var veldig flink til å synge.

Etter forstillingen kom noen av artistene ut.


Her er da hovedrolleinnhaverne,
Sonny og Kilahhhhh


Og igjen, en snill amerikaner tilbyr seg å ta bilde,
så jeg får være med på bildet...


Et lite ærend innom denne butikken på vei hjem,
en butikk jeg nå er lommekjent i.. . .


Resten av søndagen ble benyttet til å pakke,
og jeg innser at dette kommer til å bli en kamp.
Det er klart det i løpet av 3 måneder er blitt kjøpt endel
av det som er som mye billigere her,
f.eks treningstøy og sko.(masse sko!)
Heldigvis kommer familien min, med forhåpentligvis lite bagasje,
så vi kan fordele vekten på flere.
Sånne pakkeposer men skviser ut luften av,
er en super oppfinnelse,  og en dyd av nødvendighet for min del.

Så avsluttes kvelden med "Lost in translation",
som skal være noe av det dårligste og mest kjedelige jeg har sett.
Men i morgen, er det kun 4 dager til familien kommer;
lykke :-)