Ja, hvem skulle tro det ?

Dessverre så var jeg batteritomt på kameraet i dag,

så derfor blir det lite bilder i dag.

Men rundt lunsjtider var tiden kommet

for å dra ned på helsesenteret igjen,

for å få "dommen".

Når mine kollegaer roper over seg

av forbauselse over reaksjonen på armen,

ja da er det ikke helt fritt for

at man blir en smule nervøs.

Jim kom med kartet jeg kunne kjøre etter,

je rait !

Hvis jeg hadde kjørt etter dette kartet,

hadde jeg nok vært ute i trafikken enda.

Nei, her får Becky ta styringen.

 Når det endelig blir min tur på helsesenteret,

og jeg tar fram armen,

er reaksjonen til sykepleieren;

Oh, my god !

Let me get the doctor...

Doktoren viser seg å være en kjempehyggelig

ung dame fra India.

Hennes reaksjon er som følger;

Whaow,  that's really huge.

Her må vi ta røngten.

Etter enda litt venting,

kommer en trivelig kar fra Trinidad og

tar meg med til røngen av lungene.

Han forteller at han akkurat har lest

at folk i Norge er de mest lykkelige i verden.

Rart å være på en helsestasjon i San Jose,

og få ny informasjon om Norge fra en fra Trinidad.

Heldigvis viser røntgen at jeg ikke har sykdommen i lungene,

og som det står på siste linja,

OK to work .

Det hadde jammen vært noe, at jeg hadde blitt hjemsendt

etter 1 uke pga tuberkolose.

Mittal, som doktoren heter, har satt meg opp

til ny time på onsdag, hun vil være min

private lege så lenge jeg er her.

"jeg kan være den personen som bryr seg spesielt om deg,

siden du ikke har familie her"

Snille Mittal.

Såå,  enden på visa,

jeg skal behandles for eventuelle fremtidige utbrudd,

en behandling på 9 måneder.

Så man kan trygt si at denne dagen

har vært overraskende.

Etter arbeidstid ga jeg Becky beskjed om at jeg ville

innom et kjøpesenter på tur hjem.

Og hun viser meg til The Great Mall.

Jeg hadde tenkt å handle litt mat,  men dette var et

kjempestort kjøpesenter (en outlet), 

med alle kjente merker.

Visstnok det største i nord-California, med 185 butikker.

Ja, ja godt å vite,  når jeg får Kirsti (om 2 uker),

og Nina og Synnøve (om 6-7 uker) på besøk.

Her skal vi nok klare å få tiden

(og vistittkortet) til å gå :-)

Selv endte jeg opp med solbriller og 15 kleshengere.

Ikke akkurat et scuup,

var nok sulten som satte meg ut av spill :-)