En lang kjøretur mot Los Angeles er over...

Klokka nærmer seg halv 6 på kvelden,

og da vi ser dette skiltet skjønner vi at nå er vi

muligens ikke langt unna.

Dette navnet er noe kjent for oss såpeelskere på 80 tallet.

Bygningene begynner også å stige litt i høyde.

Becky har nok en gang gjort jobben sin.

og funnet strake veien til hotellet,

de 7 filene endret seg gradvis til vi kom på en vei med "bare" to filer i hver retning.

Og i det Becky sier "you have reached your destination" ser vi skiltet.

Jeg kjører inn foran hotellet, og der kommer det raskt en mann

jeg leverer nøklene til og så tar han seg av resten av parkeringen.

Det kan jeg like !

Kirsti søreger for at innsjekkingen går rett for seg.

Vi får et rom i 11 etasje,  1138.

I 11 etasje er det også to treningsmaskiner,

her kan man stå å se utover storbyen mens man løper.

(passer perfekt for Synnøve og Nina som liker å løpe.. )

Utsikten fra rommet er ikke å klage på.

Det er blitt kveld,  men vi må jo bare litt ut å strekke på bena,

og se litt i nabolaget.

Samt ta et par typiske turistbilder.

Såååå glad blir man når en lang dag i bil endelig er over...

 Kirsti har jo fremdeles bursdag, og vi bestemmer oss for

å ta middagen på hotellet.

Jeg bestilte laks,  lenge siden jeg hadde spist fisk nå.

Det var ingen god ide, jeg ble nok litt matforgiftet,

så påfølgende natt var ingen god natt for meg,

Utallige besøk et visst sted og lite søvn.

Men man kan ikke la slike bagateller

ødelegge for oss.

Vi er jo i Los Angeles for svarte..

Vi hadde allerede bestilt guidet tur neste dag,

og hvor vi gledet oss...